Vår Ninni Hushagen Birkedal

Kjære lille Vår..! Takk for den tiden jeg fikk kjenne deg..!! Mitt siste minne er ditt litt skjeve flir da jeg sang og danset for deg da vi var sammen i Sponvika. Fire generasjoner under samme tak.. Det skal jeg alltid bære med meg.. Selma din mors tremenning ga meg den eneste forklaringen jeg kan godta på hvorfor du ikke fikk være med oss lenger. Du var for fin for denne verden og måtte bli en engel. En god venn skrev: Vår er et bedre sted nå, men samtidig er hun med dere livet ut. I deres hjerter og i luften, usynlig for øyet, svever hun rundt og passer godt på dere. Hun måtte innom livene deres for å vise at hun finnes et sted der håp blir til virkelighet. Det er det englene gjør <3 <3 <3 Jeg trodde vel aldri jeg skulle snakke om engler, men den dagen du tok farvel satt jeg lenge og stirret på skyene som gikk over himmelen og da så jeg for meg hvordan sjelen din steg opp mellom skyene og det var plutselig en helt naturlig tanke.. Så nå er jeg blitt oldemor til en vakker, liten engel.. Vår lille Vår..

Kjære lille, morsomme skjønne Vår❤ Vi var så heldig å få bli litt kjent med deg og det er vi dypt takknemlig for. Du var alltid strålende blid og opptatt av det som skjedde rundt deg. Selv om du desverre ikke ble stor har du satt dine dype spor. For alltid i vårt ❤ De varmeste klemmer fra Anita m/fam

Kjære, lille Vår! Du var så uendelig elsket og kjær, da du kom til verden som første oldebarn. Tenk at den yngste av oss 5 søsken, oldemor Kirsten skulle være den første. Vi gledet oss så inderlig over å følge deg, riktignok på avstand. Så ble du så kort, men har satt så dype spor... Godt å vite at du sovnet stille og ikke hadde det vondt. Vi føler inderlig med mamma og pappa og resten av familien som savner deg, og alltid vil gjøre det. Hvil i fred, lille venn ❤️ Fra oldetante Kari

Så uendelig vondt og meningsløst, men Vår du vil for all tid være en del av storfamiliene og i våre tanker

Vår er i våre hjerter.

Vår er i våre hjerter.

Kjære lille vennen til Onkel ❤️ Dette er kanskje den vanskeligste tiden for onkel. Tanken på at du aldri ikke skal kjenne meg igjen før jeg drar på meg capsen er uvirkelig. Du var min første niese. Den som fikk meg til å bli virkelig glad i et barn som ikke var mitt eget. Du var virkelig noe for deg selv. Sta, hadde klar egenvilje, men ikke minst så var du alltid blid. Alltid. Har mange minner fra deg, men husker ikke et hvor du var sur eller sint. Husker første gangen Tante Ida og jeg skulle til Elverum for å treffe deg hjemme hos mamma og pappa. Vi hadde dårlig råd så vi bestemte oss kun får å kjøpe en liten ting når vi skulle på besøk. Så skulle jeg bare en liten tur ned på butikken. Da kom jeg hjem igjen med 5 pakker innpakket. Klarte ikke å la være. Jeg var så stolt over deg. Stolt av å være onkelen din. Du var som en lillesøster for Linn Emilie. Dere to klikket så veldig bra sammen. Vanskelig og ikke tenke hvordan dere to ville vært som 13-14 åringer. Dere var så forskjellige, men samtidig så like. Onkel får trøst igjennom å vite at du ikke hadde det vondt og at når jeg ser opp mot himmelen så ser du ned igjen på meg. Jeg savner deg hver dag mamma og pappa kommer til offa og bestemor. Det mangler liksom noe. Takk for minnene jeg fikk sammen med deg, lille venn. Jenta til onkel. Vil alltid huske deg og bevare de gode minnene vi fikk sammen. Selv om de er altfor få. Hvil nå, lille venn. Så ses vi igjen. Elskverdig hilsen Onkel Rolf ❤️