️
Takk for mange gode minner.
Hvil i fred Bjørn
Bjørn var en utrolig god kollega i Forvaret og senere i FN, alltid klar med en hjelpende hånd og gode råd. Sosial, omtenksom og faglig dyktig var han en høyt respektert medarbeider. Husker med glede hans fårikål gryter på Sjømannskirka i New York og sosiale tilstelninger fredags ettermiddager i departementet for fredsbevarende operasjoner ved FN hovedkvarteret. Hvil i fred Bjørn.
Bjørn var en av de første jeg fikk kontakt med i TrafikkDirigering en fantastisk god kollega som blir dypt savnet Takk for gode minner. Mi e tanker går til familien. ️
Tilbake i sommeren 2011 kom en røslig nordlending uanmeldt inn på mitt kontor i TrafikkDirigering på Jessheim. Han lurte på om jeg kunne ha en jobb til ham, og han fremla CV-en sin. Etter å ha lest litt av den tenkte jeg; har jeg noe interessant å tilby denne karen? Med oberstløytnants grad fra Forsvaret, tjenestegjort i mange land over hele verden, vært stasjonert ved FN-hovedkvarteret i New York, og masse mer. Jeg ble skeptisk.
Så malte jeg et bilde for Bjørn jeg sa; «tenk deg at du har vært skipper på en svær skute ute på de store hav, og så trenger jeg bare at du ror en jolle over en liten elv.»
Da svarte Bjørn; «kan du gi meg en sjanse, så får du vurdere om jeg duger.»
Det ble starten på en uforglemmelig reise i selskapet vårt, som mer eller mindre varte helt til hans bortgang. Bjørn viste seg (selvfølgelig) raskt som en kapasitet i vårt miljø ute på veiene, med sin stoiske ro og naturlige autoritet skapte han trygghet og respekt både blant kolleger, oppdragsgivere og byggherrer.
Bjørn og Tonny åpnet også både sitt hjem, og gårdsplass, for oss. Flere firmafester hadde vi der, og mannskapsbiler sto parkert på eiendommen deres.
Bjørn var et typisk JA-menneske, uansett hva vi ba ham om, når på døgnet det var, og hvor i landet det «brant», så svarte han; «hva er problemet? Klart jeg ordner det.»
Det siste oppdraget Bjørn gjorde for Eirik og meg, var i sommer. Vi trengte fysiske signaturer i forbindelse med en tomteseksjonering, noen måtte kjøre rundt og innhente dette, og det hastet. Jeg ringte Bjørn, som selvfølgelig svarte JA før jeg ble ferdig med spørsmålet. Så fikk jeg deretter nevnt i en innskutt bisetning at den ene personen som skulle signere faktisk befant seg i Risør. Standardsvaret kom; «hva er problemet? Klart jeg ordner det.»
Så kom den dagen da alt var over, også for Bjørn. En bauta har forlatt oss, men masse gode minner vil leve videre blant oss som fikk bli kjent med ham
Fred over Bjørn Skjærlis minne.
Du vil bli dypt savnet Bjørn. Takk for trivelige stunder.
Kondolerer til familien.
En raus og god kollega som altid hadde tid til en kaffe og en prat
Du blir dypt savnet❤️?
Hvil i fred! Siste farvell.
Fra Karin