Jeg og min kone var så heldige å bli kjent med Thor for flere år siden - husker spesielt godt en kveld vi var flere samlet hjemme hos oss; Thor kom litt forsinket men lot ikke det hindre han i sosialt samvær. Vi hadde det så hyggelig at han var en av de siste som dro hjem - selv etter gjentatte forespørsler fra Kirsti, ville han bli "bare litt til". Klokken ble nesten tolv på natta og Kirsti ble til slutt beroliget med at "Nå var han på vei hjem".
Thor var glad i livet, stolt av kona (eller kjæresten som han også sa) og sterk i troen. På gjensyn Thor!